fredag 27. februar 2009

Sameretten

Samerettsutvalgets forslag om den nye sameretten i Troms, Nordland og det sørsamiske området er nå behandlet i Sametinget, og om kort tid går høringsfristen ut. I den sammenheng mener jeg det gjelder å holde fast på det historiske grunnlaget for forslagene.
I første rekke gjelder det at samenes langvarige bruk av land og vann skal kartlegges og anerkjennes i lovs form, der det også skal tas hensyn til andres rettigheter. Det vil bidra til å utvikle Norges som en rettsstat, der de som har rettigheter får disse anerkjent. Det vil også bidra til sikkerhet når det gjelder tradisjonelle næringers møte med vårt tids krav om nye arealer til ulike typer virksomhet. Det vil også bidra til sikkerhet for de som ønsker å investere i utviklingen av nye arbeidsplasser. Da blir det avgjort om hvem som eier grunnen, og under hvilke betingelser framtidige arbeidsplasser kan skapes. Sammen med andre tiltak er dette svært viktig for utviklingen av det gode liv i de samfunn vi bor i.

Saken gjelder også Norges internasjonale folkerettslige forpliktelser. En standard landet selv har utviklet med utgangspunkt i lange tradisjoner som en førende internasjonal kraft i utviklingen av menneskerettigheter og humanitært arbeid i verden. De folkerettslige sidene er ikke minst viktig når Norge utvikler sin framtidige politikk for nordområdene.

I debatten rundt samers og andre urfolks rettigheter fremmes det ofte påstander om at slike forslag Samerettsutvalget har fremmet er "omvendt diskriminering", og at slike rettigheter dermed er urettferdig overfor den øvrige befolkning. Det er en avsporing.
De foreslåtte tiltakene med unntak for reindrift, gjelder alle innbyggerne og får positiv virkning for alle innbyggerne. I begrunnelsen for tiltakene fremmes særskilt hensynet til samisk kultur, næringer og samfunnsliv. Og skal dette sikres eksistens i framtida, må det iverksettes tiltak som sikres bosetting og samfunnsutvikling også i de områder der samer bor.
Det er ikke til å stikke under en stol at der er mange ulike syn i saken, eller at saken vekker mange og sterke følelser. Mitt ønske er å få en konstruktiv debatt omkring saken, som kan danne grunnlag for Regjeringens og Stortingets behandling. Takhøyden i en slik debatt skal selvsagt være høy, men med respekt for hverandres ulike syn som basis.

torsdag 26. februar 2009

Sametingets årsmelding

I året som er gått er mange viktige saker drøftet her på Sametinget…. Mange kan nok konkludere med at forarbeidet flere av sakene ikke var tilfredsstillende. ”Samisk videregående opplæring – forvaltningsmodell” og ”Sametingets handlingsplan for likestilling” er eksempler på saker som enten ble sent tilbake eller trekt av Sametinsrådet, og i komitearbeidet ble det gjort mye endringer i forhold til Sametingsrådets innstiling til disse sakene.



I sak Strategisk plan for læremiddelutvikling ble det enighet at gratis læremidler, ikke skulle skje på bekostning av nyproduksjon. VI konstaterer at antallet ferdigstilte læremidler IKKE har økt fra 2007 til 2008. Sametinget har lenge fokusert på behovet og mangelen på samiske læremiddler. Vi er da svært glad for at NSR fikk gjennomslag for forslag om å utprøve en ressursskoleordning for utvikling av læremidler. Med Drag skole som eksempel.


Sametingsrådet hadde et overforbruk på omkring 2,2 millioner kroner. Mye av disse midlene har gått til pensjonskostnader for 2007 og 2008. Denne utgiften burde vært forutsett, og tatt med i behandlingen av Sametingets budsjett for 2008, eventuelt i revidert budsjett som ble behandlet i mai.
Komitemedlemmene ba om en detaljert oversikt over den politiske aktiviteten som lå til grunn for overforbruket på nesten 800 tusen kroner, som gjelder kostnader og godtgjørelser vedrørende reise,diett, bil og lignende, dette ble ikke etterkommet fra Sametingsrådet side. Komitemedlemmene ble henvist til Sametingets nettsider. Dette er ikke tilstrekkelig.

Forholder Sametingsrådet seg lojal til Sametinget sine vedtak?. Det forventes at Sametingsrådet planlegger sin politiske aktivitet innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt av Sametingets plenum.


I Sametingets regnskap for 2008 framgår det at Sametinget har omdisponert over 8, 3 millioner av den totale søkerbaserte tilskuddspotten i 2008. Sametingsrådets har fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av avsatte midler innenfor Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger.
Sametingsrådet informerte Sametingets plenum om omdisponeringene i sak 14/08. Dette avdekket at Sametingsrådets omdisponeringer til dels var gått til formål utenfor Sametingets søkerbaserte ordninger. Spørsmålet om Sametingsrådet i forbindelse med omdisponeringene har gått utenfor sine fullmakter er fortsatt til behandling i Sametingets Kontrollkomite.
I sak 14/08 kom det også frem at Sametingsrådet ikke hadde vært i kontakt med tilskuddstyrets leder i forkant av omdisponeringene. Tilskuddstyrets leder bør informeres før omdisponeringer inenfor søkerbaserte ordninger finner sted.
Som medlem av tilskuddstyret kan det jo også nevnes at vi hadde tilfeller ved tilskuddstyrets møte i desember, der tilskuddstyret ikke kunne imøtekomme søker pga sametingsrådets omdisponeringer.
I regnskapet kan man se at posten til blant annet barns oppvekstvilkår, literatur, teaterformål, språkprosjekter og helse og sosialtjenester er redusert, mens blant annet Sametingsrådets frie midler er økt med over 1,2 millioner.

tirsdag 24. februar 2009

Ansvarsløs sametingsråd???


Jeg har i dag fremmet et spørsmål for Sametingsrådet ang grendeskoler i samiske områder. Spørsmålet gikk ut på hva har Sametingsrådet gjort for de samiske grendeskolene???

NSR har i forslag fra mai 2008 bedt Sametinget gå i dialog med regjeringen og kommunene med mål om å sikre opprettholdelse av grendskolene.

Rådsmedlem Jørn Are Gaski (AP) svarte fra Sametingets talerstol at Sametinget kan ikke påta seg ansvar for grendeskolene, da dette er et statlig ansvar. Vi e jo alle kjent med at Musken skole er en av de mange grendskolene som er nedleggingstruet. På svaret kom det ikke noe frem hva Sametingsrådet har gjort for Musken skole. Jeg fikk heller ikke noe svar hviken holdning sametingsrådet har for musken skole, og velger derfor å tolke dette som at Sametingsrådet er likegyldig til at Musken skole skal bestå eller ikke.

Jeg registrerer at Sametingsrådet tidligere har gitt 400 000 til veibygging i Nervei. Vei til Nervei vil vi jo alle ha, men er bygging av vei Sametingets ansvar? Hvorfor tar rådet på seg noen offentlige oppgaver og ikke andre? Dialog med regjeringen og kommunene er vel ikke så mye å be om? Forresten så må jo nesten Musken også få vei....regner med Presidentens støtte.